Leste du eventyr da du var liten? Eller kanskje det var noen som leste for deg? Evertyr var en viktig del av min barndom, for jeg pleide å elske dem. Konger og dronninger, tusser og troll, for ikke å snakke om å vinne prinsessa og halve kongeriket (merkelig nok vant helten aldri halve prinsessa og hele kongeriket). Askeladden vandret rundt i sin egen verden, og uansett hvilke utfordringer han møtte endte han alltid opp med å hogge hodet av trollet. Eller hodene. Av en eller annen grunn har de som regel flere... Også vokter de på skatter, som Askeladden alltid tok med seg hjem og ble rik av.
Men i alle fall, hvor mange av disse eventyrene husker vi egentlig i dag? Personlig har jeg glemt flesteparten av dem, noe som er veldig synd. Eventyrverdenen var et sted jeg kunne rømme til, hvor jeg kunne glemme alle problemer og bare la meg flyte med historien. Jeg leste dem før jeg la meg til å sove, i bilen på langturer da jeg kjedet meg og om jeg rett og slett ikke hadde noe bedre å gjøre. Før jeg var i stand til å lese selv, var det alltid noen som stilte opp for å lese dem for meg. "Eventyret om Askeladden som kappåt med trollet pappa, bare en gang til. Væær sååå snill pappa, bare en gang til".
Nå har jeg ikke tid til å leve i eventyrene lenger. Jeg er ikke et barn, men en voksen som også skal leve et voksent liv. Men noen ganger savner jeg å være barn. Kanskje jeg burde prøve å finne tilbake til eventyrene? Kanskje ikke fullstendig bokstavelig talt, men tilbake til den eventyrlige verden der man bare kan flyte på fortellingene. I dagens stressende og kravstore samfunn hadde det vært deilig med et slikt sted å trekke seg tilbake til. Hvem vet, kanskje jeg en dag kan være barn igjen og finne tilbake til denne verdenen? "Bare ett eventyr til pappa, vær så snill".
